vennine - kjæreste...

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Levanger Martna. Ganske så gøy der og mange folk. Jeg møtte på utrolig mange venner som jeg ikke har sett på lenge så det var så korselig og se alle sammen igjen. Alle har forandret seg, fått farge på huden og smiler som solen når vi møtes. Men det er enda noe som plager meg. Jeg HATER å vise sånne kjærlighets følelser når jeg er med venner, men når de fort merker det kommer de bort til megog gir meg en god klem. Men så idag så møtte vi jo eksen min.. Det gikk ganske så fint egentlig. Vi såg ikke så mye på hverandre og vi snakket ganske så lite... Men han var mest sammen med vennene sine. De var sammen med oss helt til mamma kom og hentet meg.. Men det jeg tror er at bestevennine mi også liker han.. Siden før vi slo opp så fortalte han meg det at han hadde likt bestevennina mi snart i 1 år. Jeg skal jo akseptere det siden jeg er venn med de begge to. Men jeg nekter å bli vist sammen med de og gå sammen med de! De begge to kommer til å knuste meg helt om de blir sammen men jeg skal komme meg over det uansett hva som skjer. Litt tårer kan komme og det kan bli mye drama. Mange blir nok skuffet og det BLIR jeg.. Vel.. Eksen til vennine er bestevennen min. Vi har vært venner i over 11-12 år snart.. Så når de ble sammen tok jeg det ganske så tungt siden jeg likt han også.. Men så slo de opp mens jeg var sammen med min kjæreste. Men så slo jo vi opp.. Og nå holder jo de på å blir sammen! Selv om jegkan oppføre meg så kan jeg ikke styre meg selv inni meg. Jeg vil bare skrike til jeg jeg sover, jeg vil bare hyle til stemmen forsvinner, jeg vil bare gå bort fra alt sammen og begynte et nytt liv. Jeg hadde verdens beste kjæreste, selv om mange ga ut stygge rykter så brydde vi oss ikke! 

Tumblr_m7jdrdnuw41r3svnso1_500_large

Alt vi gjorde. Alt det du sa til meg. "Jeg elsker deg", "Jeg er glad i deg" alt det! Det varmet inni meg hver eneste gang han sa det til meg. Da jeg satte på fanget hans eller da han lå over meg. Hver gang han tok tak i armen min og dro meg ned til fanget hans. Han la ofte hendene sine på magen min så da flettet jeg fingrene mine i hans. Han ga meg myke kytt både på håret og på panna. De varme og myke leppene hans som jeg fikk kysse på. Den store kroppen hans som jeg kunne klemme på. De gode og varme hendene hans som han la rundt skuldren min. Da jeg ofte fiklet litt med fingrene hans.. eller da jeg sa til han "Vær forsiktig nå". Selv om vi har slått opp så har jeg enda minnene festet i hodet. De slipper ALDRI UT.

Men om vennina mi og han blir sammen så vil de knuste et hjerte til. De vil ikke bare knuste et hjerte men de vil også knuste forholdet. Venneforholdet! Så tenk dere godt om sier jeg bare tenk på de som er rundt dere! Bryr dere deg om hva vi andre vil føle om at dere blir sammen? 

Mobbet

Når non snakker stygt om meg eller vennene mine føler det ut som om alt raser ned rundt meg. Det knyter seg i magen min og jeg vil bare gråte. jeg blir bare svimel og vil sove og latet som ingen har skjedd. Det sårte veldig da han skrev noe til meg! Jeg ble bare trist av tanken på hva han sa til meg. Jeg har blitt mobbet da jeg var mindre for en liten ting, men det de sa var en stor ting som forandret meg. Gjorde meg trist og alle var imot meg. Det var som å gå mot en kald og stor vegg. Hver kveld satt jeg alene på rommet og tårene mine rant på. Jeg var redd får å sove og våkne neste dag siden jeg viste at det var skole og en ny dag med stygge kommentarer. Hver dag så gledet jeg meg bare til jeg kom hjem. Den første gangen jeg ble mobbet var da jeg var liten. Jeg gikk på barneskolen og ble mobbet får noe med kroppen min. det sårte veldig mye, og den tingen må jeg ha resten av livet. Jeg er kanskje ikke den perfekte jenta som alle vil ha, eller elske men jeg er meg selv om det får bare folk akseptere! Selv om jeg har kuttet meg og blitt mobbet! Hver dag da jeg gikk i 7'ende hadde jeg det tungt med å gå til vennene mine eller å si "Hei" til de. Jeg hadde det tungt med å bli med i "Gjengen" jeg utestengte meg veldig mye og noen av vennene mine behandlet meg utrolig dårlig. En kamerat av meg kastet pinner på meg, stakk meg med pinner, gjorde vonde ting med armene mine og slo meg noen ganger slik at jeg fikk utrolig vondt. jeg sa stopp men han stoppet ikke.. Ofte gikk jeg får meg selv. Enten så sprang jeg bort fra vennene mine eller så gikk jeg og fant meg en lite plass der jeg satte meg ned og gråt. Jeg håpte p hver gang at de ville fulge etter og hjelpe meg men de gjorde ikke det. Ofte så kranglet jeg og vennina mi. Veldig mye også! Jeg var ofte lei meg og var hjemme. Jeg var en del til ei vennine av meg. Hun er enda en utrolig god venn får meg :) Nå som jeg har blitt større så har jeg ikke blitt så mye mobbet. Men folk har ofte baksnakket meg. Jeg vet hvorfor de har det, men det er en litt komplisert historie.  Hver dag inntil nå har jeg gått rundt og vært forsiktig. Vært redd får at folk skal se ned på meg, eller kalle meg "Stygga", "Hora", "Stekk til hellvette" og sånne der ord. Da er det godt å ha vennene sine!

Stay Strong!

Tumblr_m800mmaqyd1qka299o1_500_large

Kjærligheten min

For tiden er jeg bare utrolig deppa og lei meg. Jeg har mistet det som betydde alt for meg, det er borte vekk. Borte fra meg, borte fra drømmene mine og bort fra virkeligheten. Alt vi gjorde kommer aldri til å skje igjen. Det han sa kommer han aldri til å si igjen, jeg kommer aldri til å glemme han. Men det han gjorde kommer jeg til å huske lenge. Ja, jeg og kjæresten min har på en måte gjort det slutt... Det er en lang og komplisert historie. Det var tungt for meg. Utrolig tungt for meg. Jeg kunne ikke beskrive hvordan det var får meg. Det var som om verden gikk under for meg. Alle minnene vi lagde og det vi gjorde sammen. Møttes på byen, snakkes sammen gjennom telefonen, Facebook og skype. Alt sammen.

7653336424_ae69565ec4_large

Weheartit

Hver gang jeg tenker på deg lukker jeg igjen øyene. Jeg klarere ikke å se får meg det som skjedde.. Jeg var borte fra Levanger da det skjedde. Vi kan kanskje reparere det som skjedde men det vil alltid være en ripe igjen. Og den ripen har en stor mening. Jeg hadde det tøft, satt og gråt og snakket med vennene mine. Jeg var så stille, så rolig og alt for trist. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle klare å gå over dette eller hvordan jeg skulle klare å se han igjen. Men vennene mine ba meg ut, trøstet meg, sa gode ord til meg og prøvde å få meg på andre tanker. Jeg prøvde å vise det men inni meg så klarte de ikke det. Hjerte mitt var totalt knust. Hvordan kunne han sier jeg bare? Hvorfor måtte det ende opp slik? Jeg trodde vi hadde noe, jeg trodde jeg betydde noe. Men jeg tok helt feil! Jeg betydde ingenting etter det han gjorde og etter pausen. Han var der ikke for meg når jeg hadde det tungt, det var bare vennene mine.. Jeg håper han tenker godt gjennom hva han gjorde da han såret meg. Fra første gang han spurte meg har jeg vært glad over å snakke med han og se han. Men nå er alt bare knust. Det kommer aldri til å skje igjen.. Men jeg vil heller vær venn med han enn å bare overse han og vær frekk mot han. Fra første gang jeg såg han så trodde jeg at han var en jævla stygg idiot. Men etter som tiden gikk ble vi bedre kjent og i ble fort gode venner. Jeg begynte å få følelser for han får lenge siden. Vi begynte å kysse men så tok det slutt og vi oppførste oss som bare venner. Men etter en stund fikk jeg en kjæreste. Og mens jeg var sammen med den fyren så begynte jeg og han å kysse igjen. Ja, jeg var utro (Om du skjønner) Jeg måtte slå opp med han. Jeg hadde ikke følelser for han lengere men får den andre. Han spurte meg på samma dag som jeg slo opp med kjæresten min på. Det var litt tungt for meg men jeg hadde vennene mine rundt meg. Hver gang jeg ser han tenker jeg på ripen som skjedde. Den tingen han gjorde mot meg med bestevennina mi. Jeg kan ikke tro det men jeg må få det inn! Det skjedde virkelig. Så nå sitter jeg bare hjemme og hører på denne sangen.

 

Just close your eyes. The sun is going down. You'll be alright. No one can hurt you now. Come morning light. You and I'll be safe and sound

ThisHateThisLove.

Kutting !

Jeg har vært gjennom det, prøvd å stoppet meg selv, prøvd å tegnet en sommerfugel på håndleddet mitt. Men jeg klarer det ikke! Jeg vet jeg får masse arr og at folk blir skuffet over det men når man først har gjort det en gang blir det vanskelig å slutte. Men jeg gjør det for å tenke på noe annet! Aldri kutt deg eller skad din egen kropp. Om du syns du er feit eller om du syns du har stygg kropp så må du ikke hate den! Det er din kropp, det er du som leve i den. Jeg har kuttet meg fordi jeg har hatt problemer hjemme, problemer på skolen, blitt mobbet, problemer med kjæresten og vennene mine. Livet er ikke som en ren dans på roser. Man kutter seg jo for å få noe annet å tenke på, eller bare for å visse smerten man har i seg. Men det er ikke noe lurt å gjøre det på en skadelig måte selv om du er trist eller deppe. Du har venner som kan støtt deg, og det finnes mange andre måter å glemme smerten som har satt seg fast i deg. Du ødelegger kroppen din og du gjør vennene dine bekymret og mye mer + at det blir mye styr rundt deg. Jeg gjorde det en gang mens jeg snakket med vennina. Dagen etter så fant noen av vennene mine det ut siden jeg gikk med en t-shorte og alle sto rundt meg og lurte på hva jeg hadde gjort. Mye snakk, mye stress, og mye styr! Jeg klarte ikke å stå der og få så mye spørsmål rundt meg. Alt surret rundt i hode mitt, magen min knøt seg og hjerte mitt dunket helt oppi halsen på meg. Tårene mine ville presse seg på og jeg måtte vekk. Jeg klarte ikke flere spørsmål. Alle sammen ville ha svar fra meg, men det var umulig å svare på alle sammen. Jeg ville ikke svare på noen. Det eneste jeg ville rope var Fuck off. Men jeg turte ikke, jeg hadde ikke nok mot. Til slutt så klarte jeg å løpe inn til jentedoen helt til timen ringte inn og resten av dagen ble jeg bare helt stille. Hånden min er kanskje ikke verdens fineste men det er fult av minner på den. Når jeg blir stor og er deppe kan jeg bare se på hånden min. Da kan jeg se tilbake på da jeg hadde det tungt. Jeg hater ikke hånden min, eller kroppen min. Jeg vil ikke forandre på noe på kroppen min! jeg skryter ikke, men jeg har lært meg ting. Føst så spiste jeg ikke siden jeg syns jeg for tykk, jeg gikk nesten bare i stoe klær siden jeg ville ikke at folk skulle se kroppen min. Jeg dusjet ikke i gymmene siden jeg liker ikke å vise meg naken og det hater jeg enda!  Jeg hater å vise meg naken foran andre. Men jeg har en kropp! 

 Tumblr_m7f768tus61rulp4do1_500_large

Ingen er Normale men alle er perfekte. Det mange som ikke syns det selv, men da sier jeg! Ikke hat kroppen din eller gjemm den. Det er bare din kropp og det er bare du som styrer den! Ingen andre kan, bare du som eier den. Jeg har hatet kroppen min utrolig lenge, prøvd å gjemt den, prøvd å forandert den. Men jeg skal ikke forandre på noe! Så lenge du er deg selv er det som teller. Det er ikke alltid utseende som teller, men det er det inndre som teller. Om du har massa arr på kroppen, tynn og bleik, og ingen liker deg så ikke prøv å forandre på noe. La det bare gå videre! Du blir jo forander oppover årene. Det har alle sammen blitt! Selv jeg har blitt forandert! Tro meg. Jeg har forandert meg utrolig mye gjennom årene selv om jeg ikke har vist det selv men mange har sakt det. Og nå vet jeg det! Kuttene har mening, jeg er meg selv og prøver å leve som den jeg er! 

 Men ALDRI prøv å kutt deg! Ikke gjør det får å være tøff eller for å få oppmerksomhet! 

ThisHateThisLove.

Pappa som si ja og mamma som si Nei!

Det er ikke noe lett å ha en mamma som si Nei til alt sammen! Pappa han vet hvordan et tenåring liv er, han lar meg på være ute så lenge jeg vil men jeg må komme hjem, han si ja til ting. Mens mamma holder meg inne i et bur, komme hjem til rett tid og si alltid at jeg er for ung. Hun har vært på min alder selv og veit ikke hvordan det er? Blir alltid så irritert på henne! Om hun har vært dø nå hadde jeg hatt piercing for lenge siden. Jeg spurte mamma idag og det samme gjorde pappa men det eneste hun sa var "Nei, du er for ung" Fy faen! Det er mang som har gjort det når de var 12 år og i den aldern. Jeg har jo også en sommerjobb og en fast jobb og tjener ganske så bra. Så nå sparer jeg til en Iphone 4s og da er det også. "Ei så ung jente med en sånn dyr telefonen. Da får du heller vente" Åh! Hun skal ikke få bestemme over pengene mine! Jeg holder på og spare og spare men hun skal ikke få bestemme hva jeg skal bruke pengene mine på. Selv om hun er moren min og vil passe på meg så setter jeg jo prist på det. Hun var jo med å laget meg, men jeg blir større. Og hun skal ikke få bestemme! Pappa veit hvordan det er! Jeg fikk ikke tak i Justin Bieber billettene men han vil at jeg skal dit uansett siden han vil at jeg skal se idolet mitt men mamma hun bare gir opp. Det var hun som prøvde å kjøpe billettene til meg, men nå har hun gitt opp. Jeg blir sur på henne og veldig irritert siden hun alltid si nei, men jeg gir aldri opp og jeg vil ikke ha flere Nei fra henne!

Tumblr_lkq2hxu5e11qip6eqo1_400_large

ThisHateThisLove.

Before I die

Tumblr_lscqecj03k1r29t5yo1_500_large384971_155829081181951_100002645815582_259138_735350989_n_large313290_155828927848633_100002645815582_259133_978465773_n_large389074_155828847848641_100002645815582_259131_96002662_n_large389322_155828301182029_100002645815582_259111_440861084_n_large376650_155827834515409_100002645815582_259100_1478478157_n_large205272_243063235796107_870423679_n_large389200_215644241871340_161984060570692_265562_1484251720_n_large545991_198193130283118_161984060570692_236455_1359087755_n_large419638_193999387369159_161984060570692_229528_580440610_n_large424503_191115404324224_161984060570692_225020_995517139_n_large

ThisHateThisLove.

Piercing !

Er det noe jeg virkelig vil ha så er det å få Piercing i navlen. Jeg har nettopp kommet hjem fra ferein sammen med pappa og da snakket vi en del om piercing. Je fortallte han at jeg virkelig ville ha det og han svarte at det kunne jeg sikker få. Men det spørs også på mamma! Om jeg bare tar det uten mamma sin tilatelse så klikker hun på både meg og pappa. Mamma er mere streng på sånn der mens pappa skjønne det godt. Siden han har selv vært i den aldern jeg er i og det har jo mamma også men hun skjønner det ikke. Det er min kropp! Ikke mamma sin, hun skal ikke bestemme hvordan jeg skal kle meg, hvordan sminken min er,  eller hva jeg har på kroppen! Selv om mamma og pappa har laget meg kan de ikke styre meg! Om mamma sier Nei så stopper det ikke meg. Jeg har alt planglagt hva jeg skal ha på kroppen når jeg blir stor. Men når jeg skal på ferie med mamma så kan jeg spørre hun. Tror vi skal være på ferie i 2 eller 1 uke. 

Ingen skal få bestemme over kroppen min! Jeg skal få mamma til å si ja!

ThisHateThisLove.

Følelsen

Det er stille rundt meg. Alt jeg hører er bare pusten min og den rolige gråten din. De kalde tårene triller sakte nedover kinnet mitt. Jeg klarer ikke å tenke klart. Alt flyter rundt omkring i hodet mitt. Hjerte mitt dunker fortere enn det pleier, hjerte mitt er helt oppi halsen på meg og det blir alt for vanskelig å puste. Alt jeg vil er at alt skal bli som det var før. Da alt hadde farger, men nå er alt svart rundt meg. Langt inni hjerte mitt er all gleden borte. Hjerte mitt gråter, kroppen min gråter. Hendene mine skjelver og det er vanskelig å skjule alle tårene som vil ut. Jeg tenker at alle vil hate den personen jer er. Den ekte meg og ikke den falske meg! Den kribbler i magen min og jeg føler meg veldig kvalm og redd. Ingen å snakke, ingen å fortelle det til, ingen å se. Jeg prøver å skrive til noen men hendene mine vil ikke reagere! De vil bare skjelve. Jeg vil bare bort fra alt. Fra alle og starte på nytt. Det er for vanskelig å skjule den følelsen. 

 

ThisHateThisLove

Les mer i arkivet » August 2012 » Juli 2012
thishatethislove

thishatethislove

16, Levanger

Hei! Takk for at du stakk innom bloggen min! Jeg nevner ikke noe om meg selv, hvor gammel jeg er eller hva jeg heter. Jeg er en anonym blogger bak denne bloggen. Jeg skriver om alt som faller meg inn. Bland følelser, meninger, Mot og hva jeg vil gjøre i livet. Keep It Real!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits